Båt til salgs

Det er av og til noen må fortelle oss hva vi driver med – og ikke minst kanskje hvorfor. Første etappe i Watski Two Star var en av disse gangene, med sterk vind og brytende bølger rett i trynet,- og ikke minst en båt som er minst en metere kortere enn konkurrentene. år ellers så snille og søte X-35 “inSomnia” (døpt om fra “Sevan” tidligere i år – navneskiftet har ikke noe med siste ukes seilas å gjøre), fremsto på sitt værste natt til torsdag og stod i sterk fare for å bli solgt – og det fantastisk billig.

Det er vel kanskje ikke dama det er noe i veien med, vi  kan jo ikke straffe henne fordi hun er så utrolig smidig og rask til å være så “liten”, bare snaue 35 fot og 4300 kg mot konkurrentenes 40 fotere og større, med minst dobbelt så mye vekt. Men i dette været må vi erkjenne at hun trenger flere mann ombord holdes i i tøylene.

Den neste etappen fra Arendal til Marstrand – ja det var noget helt annet. Sånt rent bortsett fra at vi selvfølgelig gikk glipp av en fantastisk fokkeslør i 30 knops vind  – konkurrentene som startet før oss hadde brukt opp all vinden og lot det bli igjen i underkant av 8 knop til oss, akkurat nok til å fylle den største spinnakeren. Det bragte oss trygt og godt til Sverige og fikk oss faktisk opp noen plasser på resultatlista.

Den siste etappen fra Marstrand til Hankø så i starten ut til å bli en ren sjarmøretappe nordover svenskekysten, men neida – han der oppe kunne ikke glede oss med en deilig avslutning på noe vi helst ikke vil huske så mye av. Det startet så fint med spinnakerføre i soloppgangen, men det endret seg for og vips så fikk vi den midt i trynet igjen og uten mannskap på rekka, ja da kunne vi heller holdt oss hjemme. Men vi klatret pent og pyntelig oppover listen i løpet av dagen, helt til det ikke legre var så lurt å seile inne ved land – ja da tok de oss igjen nok en gang. Men på utsiden av Strømstad skjedde den noe rart, plutselig kom en kraftig vind-rosse som vippet oss opp i vindøyet og samtidig dreide 60 grader – en underlig opplevelse faktisk – nesten som å kjøre karusel. Da spinnakeren gikk opp og igjen viste dama hva hun er god for i lette vinder og flatt vann. Vi fosset ifra de som hadde stukket fra oss på kvelden og tok igjen ytterligere en 40-foter i vår klasse noen få hundre meter før mållinjen. Om vi ikke nødvendigvis klatret så mye høyere på resultatatlista, gav det oss i det minste litt av selvfølelsen tilbake og til slutt en 12 plass i klassen. Etter røfflig 45 timer til sjøs og 286nm seilt distanse var Watski TwoStar 2007 dermed gjennomført.

Så neste gang han Trond Åsvoll ringer Liffe kl 7 om morgenen  og sier “har dokk meldt dokk på ennå” – IKKE TA DEN HELVETES TELEFONEN – det er bedre å sove hele netter på Wonderlandmadrassen hjemme, enn avbrutte 2 timersintervaler på dørken i cocktpiten eller i bestefall i den samme soveposen som har vært med på de tidligere Two Star regattaene, for ikke snakke om alle Færdere, Hollændere, Flødeseilasen, Hovdan Skagen osv – Nei den kan ikke selges – den må destrueres.

Men Trond “mi tænke på dokk sjø” – som nå høyst sannsynlig er ferdig med første etappe på O-star regattaen fra Nederland via Bergen til Shetland og i retur til Bergen. Og når du kommer hjem må du ta med papirer på at du er normal, for ingen med vettet i behold seiler 1000 nautiske mil alene i båten for morro skyld. Riktignok har Kristian vært med som din makker første etappe og skal erstattes av Feda i etappene tur retur Shetland – LYKKE TIL GUTTER!

Men, nå som Liffe sitter rorvakt i selskap av autopiloten og laptoppen,  utenfor Jomfrruland på vei hjem fra Hankø, 6 timer etter målgang, trekkes salgsmeldingen tilbake –  Vi gleder oss allerede til neste gang – bare ring du Trond!

God seilsommer fra

Tom Erik og Liffe