Norgescup deby for Vegard Johan Eimind
Helgen 26/27 april var jeg på Karmøy hvor den første Norges Cupen ble arrangert. Lørdag var det omtrent 7 grader i vannet og østa-vind.
Dette resulterte i at det blåste over land på Karmøy, derfor ble det litt varierende vind, men det blåste for det meste mellom 12 og 14 knop, med noen småkast og vindhull iblant.
Norges Cup i Formula er en forholdsvis ny disiplin innen Windsurfing. Man stiller med korte brett på 235-270cm, som er opp til 100cm breie og har noen helt vederstyggelige store seil på 9,0-12,5kvm. Brettene er gode å seile både mot og med vinden, men seiler en rett platt lens går det ikke så fort som når en slører, hvor en nokså ofte seiler fortere enn vinden. Nøkkelordet for å vinne er fart, og når det er en vind på 12-15knop er det ikke unormalt å komme opp i over 20 knop. En seiler for det meste pølsebane, med eller uten gate som man må seile gjennom enten på vei opp, på vei ned, eller begge veiene.
Jeg begynte med mitt 9kvm seil, og seilte ut til banen hvor det var grei vind helt til litt etter start. Jeg syntes jeg fikk en fin start, men da vinden avtokk gikk jeg ned av plan og hadde ikke en sjanse til å gjennomføre seilasen. Vi dro da inn, ettersom seilasen ble annullert. De fleste “store” mennene tok da ut med 12,5kvm, mens jeg dro ut med 11kvm som jeg syntes er ganske stort. Vi begynte en ny seilas, men når jeg kom på kryss-lensen og skulle jibbe, greide jeg ikke lenger å holde seilet da jeg etter hvert begynte å bli sliten. Jeg prøvde en god stund med masse kjefting på seilet for at det var for stort og uhåndterlig, men måtte til slutt gi tapt for vind-kreftene som for meg var uovervinnelige, i hvert fall med det store seilet. jeg greide å kave meg inn, og byttet til 9-eren ettersom det hadde blåst opp en god del. Så dro jeg ut igjen for å bli med på siste seilas. Jeg var da nokså gåen i armene og fingrene, men greide å komme i mål litt bak alle andre. Men jeg fullførte i hvert fall seilasen som var de viktigste for meg. Etter siste seilasen hadde jeg krampe i armene, og fingrene var helt statisk krummet rundt bommen. Jeg har aldri før blitt så sliten av å seile. Men jeg hadde gjort det jeg hadde som mål, å komme i mål… Søndagen var jeg ikke med da jeg skulle i konfirmasjon til en kusine fra Time på JærenVegard Johan Eimind
Norges Cup i Formula er en forholdsvis ny disiplin innen Windsurfing. Man stiller med korte brett på 235-270cm, som er opp til 100cm breie og har noen helt vederstyggelige store seil på 9,0-12,5kvm. Brettene er gode å seile både mot og med vinden, men seiler en rett platt lens går det ikke så fort som når en slører, hvor en nokså ofte seiler fortere enn vinden. Nøkkelordet for å vinne er fart, og når det er en vind på 12-15knop er det ikke unormalt å komme opp i over 20 knop. En seiler for det meste pølsebane, med eller uten gate som man må seile gjennom enten på vei opp, på vei ned, eller begge veiene.
Jeg begynte med mitt 9kvm seil, og seilte ut til banen hvor det var grei vind helt til litt etter start. Jeg syntes jeg fikk en fin start, men da vinden avtokk gikk jeg ned av plan og hadde ikke en sjanse til å gjennomføre seilasen. Vi dro da inn, ettersom seilasen ble annullert. De fleste “store” mennene tok da ut med 12,5kvm, mens jeg dro ut med 11kvm som jeg syntes er ganske stort. Vi begynte en ny seilas, men når jeg kom på kryss-lensen og skulle jibbe, greide jeg ikke lenger å holde seilet da jeg etter hvert begynte å bli sliten. Jeg prøvde en god stund med masse kjefting på seilet for at det var for stort og uhåndterlig, men måtte til slutt gi tapt for vind-kreftene som for meg var uovervinnelige, i hvert fall med det store seilet. jeg greide å kave meg inn, og byttet til 9-eren ettersom det hadde blåst opp en god del. Så dro jeg ut igjen for å bli med på siste seilas. Jeg var da nokså gåen i armene og fingrene, men greide å komme i mål litt bak alle andre. Men jeg fullførte i hvert fall seilasen som var de viktigste for meg. Etter siste seilasen hadde jeg krampe i armene, og fingrene var helt statisk krummet rundt bommen. Jeg har aldri før blitt så sliten av å seile. Men jeg hadde gjort det jeg hadde som mål, å komme i mål… Søndagen var jeg ikke med da jeg skulle i konfirmasjon til en kusine fra Time på JærenVegard Johan Eimind
